Hjem / Supporter / Reisebrev: Kringsjå-kaoset 2026

Reisebrev: Kringsjå-kaoset 2026

Det hele startet som det ofte gjør – med altfor god tid som plutselig ikke var god tid i det hele tatt.

Planen var enkel: tog 10:44 fra Moss stasjon, spor 1.

Realiteten? Spor 2. Ingen hadde fått det med seg.

Dermed ble det full panikk. Løping opp trapper, ned trapper, med en innsats som hadde gitt oss plass i startelleveren til Moss. På mirakuløst vis rakk vi toget – med puls som en 90. minutt-scoring på Melløs.

🍺 Oslo: research? Aldri hørt om

Ved ankomst Oslo gikk turen rett til Sentralpuben. Eller… den skulle det.

Problemet? Den var stengt.

Researchen vår strakk seg tydeligvis ikke lenger enn “det pleier å være åpent”.

Løsningen ble som vanlig: improvisasjon.

Vi fant veien til Fiasco bar, hvor det ble noen enheter for å stabilisere gruppa både mentalt og fysisk.

Når Sentralpuben omsider åpnet, var vi klare. Litt for klare.

🚪 Kastet ut før 13:00 (sterkt lagspill)

Det tok ikke lang tid før vi leverte dagens første høydepunkt:

En av oss dro i gang “Kællane”.

Resultat?

Utvisning. Før klokka 13.

Sterkt. Veldig sterkt.

🚇 T-bane, pissestopp og et lite mirakel

Etter hvert fant vi T-banen mot Kringsjå.

Alt så greit ut – helt til det gikk opp for én av oss at han hadde glemt en kritisk detalj:

🚨 Han måtte pisse.

På Ullevaal stasjon forsvant han ut som en spiss i bakrom.

Men mot alle odds klarte han å dukke opp igjen på Kringsjå – akkurat tidsnok til kampstart.

Vi velger å kalle det en logistisk bragd.

🥤 Pause med ansvar

Tørsten meldte seg naturligvis i pausen.

To av oss tok ansvar (endelig) og tok turen til Kiwi.

Der ble det handlet inn både cider og øl – så andre omgang kunne gjennomføres med nødvendig væskebalanse.

Sportslig?

Vi tapte 3–1.

🚆 Hjemtur, store spørsmål og små konflikter

Etter kamp gikk turen tilbake via Oslo S og hjem til Moss – klare for Kick Off på Peppes.

På toget utviklet det seg en samtale av det sjeldne slaget:

• Alkos Ultras julebord i Gambia

• Muligheten for å lage medisterkaker av sebra

• Sang: “Niognitti Jerry Patrick”

Sangen ble riktignok kortvarig, da én i reisefølget ikke var helt enig i kulturtilbudet, tok av seg Alkos Ultras-pinsen og markerte tydelig avstand.

Internt drama der altså.

🍕 Peppes og en litt tørr avslutning

Vel fremme i Moss kom vi oss inn på Kick Off på Peppes.

Men alt var ikke perfekt:

Noen fikk øl.

Andre fikk… vann.

Ingen navn nevnt. Men det svir fortsatt.

📌 Status etter turen

• Tog: Rakk det (så vidt)

• Pub: Testet og kastet ut

• Kamp: Tapt 3–1

• Pisselogistikk: Imponerende

• Pinselager: Redusert

• Stemning: Upåklagelig

Alt i alt en klassisk bortetur:

Lite planlegging, høy gjennomføringsevne og null læring til neste gang.

Alkos Ultras Moss – vi gir oss aldri. (Selv om vi burde) 

Merket:

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *