23. oktober 1983 tok Moss FK sitt største pokalløft til da. På Ullevål ble Vålerenga slått 2–0, og byen fikk en dag den aldri kommer til å glemme.
1983 blir omtalt som MFKs «gullår», og det er lett å forstå hvorfor. Klubben endte riktignok som nummer fire i 1. divisjon, men i cupen vokste Moss FK for hver runde. Til slutt sto laget på Ullevål som Norgesmestere.
På veien til finalen slo Moss blant annet Mjøndalen 2–1 i 5. runde og Kongsvinger 3–1 på Melløs i semifinalen. Det sendte laget til cupfinale mot Vålerenga, og 23. oktober 1983 fikk MFK sin store dag i hovedstaden.
Finalen ble avgjort av to av de største navnene i klubbhistorien. Stein Kolshaugen sendte Moss i ledelsen på straffespark, før Geir Henæs fastsatte sluttresultatet til 2–0. Da dommeren blåste av, var det ikke lenger bare snakk om en god cupsesong. Moss FK var Norgesmester. Lagkaptein Geir Henæs mottok Kongepokalen, og hele laget løp æresrunde på et fullsatt Ullevål.
Gleden stoppet ikke i Oslo. Da spillerne og lederne kom tilbake til Moss, ventet byen på dem. Det ble fakkeltog fra Øvre Torv til Samfunnshuset, og cupgullet ble feiret som et av de største øyeblikkene i Moss’ idrettshistorie.
Norgesmesterlaget besto av Nils Espen Eriksen, Odd Skauen, Rune Gjestrumsbakken, Tore Gregersen, Morten Vinje, Svein Grøndalen, Jan Rafn, Stein Kolshaugen, Per Heliaz, Geir Henæs, Ole Johnny Henriksen, Hans Deunk, Brede Halvorsen og Pål Grønstad. Samme år ble også klubbens juniorlag Norgesmester etter seier over Mosjøen, noe som gjorde 1983 til en sesong helt utenom det vanlige for hele MFK-miljøet.
Cupgullet i 1983 var klubbens beste cupprestasjon, og står fortsatt som et av de aller sterkeste symbolene på Moss FKs storhetstid.
