28. august 1906 ble grunnlaget lagt for det som skulle bli en av de viktigste institusjonene i Moss. Siden har Moss Fotballklubb opplevd seriegull, cupgull, europacup mot noen av verdens største klubber, nedrykk og nye oppturer. Men gjennom 120 år har én ting bestått: Moss FK har vært langt mer enn elleve spillere på en fotballbane.
Fredag 28. august 2026 fylte Moss Fotballklubb 120 år.
120 år.
Det er vanskelig å ta inn hvor mye historie som ligger i de tallene.
Generasjoner av mossinger har gått de samme veiene mot Melløs. Noen så Nils Eriksen spille. Andre vokste opp med Einar Jan Aas og Geir Henæs. Noen sto på tribunen da Odd ble slått foran et folkehav i 1976. Andre var på Ullevaal da kongepokalen ble vunnet i 1983, fulgte seriefinalen i Molde fire år senere eller så Real Madrid komme til Moss.
Senere generasjoner fikk Martin Andresen, Raymond Kvisvik, Kjell Olofsson, Rune Tangen, Anders Juliussen, Simen Brenne, Amin Askar og mange andre å identifisere seg med.
Og noen har fått kjærligheten til klubben satt betydelig mer på prøve.
De har fulgt Moss nedover divisjonssystemet, helt til nivå fire, og vært med på den lange reisen tilbake.
Historien om Moss FK er derfor ikke bare historien om pokaler.
Det er historien om en by og en fotballklubb som i 120 år har levd side om side.
Det begynte i 1906
Den 28. august 1906 ble Moss Idrætsforening stiftet.
Fotball var bare én av aktivitetene i den nye foreningen. Idrettsbevegelsen var fortsatt ung i Norge, og klubben drev gjennom sine første tiår med flere idretter.
Fotballen skulle imidlertid gradvis ta større plass.
Allerede på 1920-tallet begynte laget fra Moss å markere seg nasjonalt.
I Norgesmesterskapet i 1921 slo Moss blant annet Pors og Kvik Fredrikshald før Odd ble for sterke i kvartfinalen.
Året etter kom et av de første virkelig store kapitlene i klubbhistorien.
Moss slo Skotfoss 2–0, Frigg 3–0 og Sarpsborg 1–0. Dermed var klubben klar for semifinale i Norgesmesterskapet.
- oktober 1922 møtte Moss Kvik Fredrikshald.
Kvik vant 1–0.
Det ble ingen cupfinale, men Moss hadde for alvor meldt seg på i norsk fotball.
I 1929 var utviklingen kommet så langt at klubben ble en ren fotballklubb.
Navnet ble Moss Fotballklubb.
Det navnet har siden fulgt generasjoner av mossinger.
Melløs blir hjemmet
På 1930-tallet vokste ambisjonene.
Moss nådde en ny cupsemifinale i 1936, der Mjøndalen vant 3–2.
Men en annen begivenhet skulle få enda større betydning for klubbens historie.
21. mai 1939 åpnet Melløs stadion.
Rundt 4.000 mennesker var til stede da den nye idrettsparken ble innviet.
Den første fotballkampen sto mellom Moss og Sprint. Ingar Engebretsen scoret kampens eneste mål og sørget for 1–0-seier til Moss.
Det ble dermed han som scoret det første fotballmålet på Melløs.
Et mål som kanskje ikke betydde så mye der og da.
I ettertid var det starten på noe helt spesielt.
Melløs skulle bli stedet der noen av de største øyeblikkene i Moss’ idrettshistorie utspilte seg.
Samme år nådde Moss kvartfinalen i NM. Drafn vant 1–0.
Året etter kom klubben enda nærmere.
Fotball før mørket senket seg
1940-sesongen ble spesiell.
Norge var okkupert, men Norgesmesterskapet ble gjennomført.
Moss slo Skiens-Grane 3–1 før Brann ble slått hele 7–0 i Bergen.
I kvartfinalen møtte Moss Lyn. Første kamp endte 1–1 etter ekstraomganger, og dermed måtte lagene møtes igjen.
Moss vant omkampen 2–1.
Semifinalen mot Skeid ble en målfest, men denne gangen gikk det feil vei.
Skeid vant 6–3.
Det ble den siste NM-sesongen før den organiserte norske fotballen ble satt på vent under krigen.
Moss FK var en del av idrettsfronten som motsatte seg nazifiseringen av norsk idrett.
Da freden kom i 1945, kom også fotballen tilbake.
Og året etter opplevde Melløs en dag som nesten er blitt glemt.
10.364 betalende – en søndag på Melløs i 1946
Søndag 22. september 1946 møttes Moss og Mjøndalen i Norgesmesterskapets 5. runde – det som samtidig var kvartfinalen.
Resultatet ble 0–0.
Men det mest oppsiktsvekkende skjedde rundt banen.
Moss Avis dagen etter slo fast at det var satt publikumsrekord på Melløs og anslo folkemengden til rundt 10.500 mennesker.
Det nøyaktige antallet betalende var:
10.364.
Dermed vet vi i dag at det gamle tallet som har levd videre i Mossehistorien faktisk stemmer.
10.364 mennesker hadde betalt seg inn.
En annen samtidig avis beskrev publikummet som «vel 10.000».
Tenk litt på det.
I 1946.
På Melløs.
Moss mot Mjøndalen.
Mer enn ti tusen betalende mennesker.
Omkampen ble spilt i Drammen 29. september. Der vant Mjøndalen 3–1 og gikk videre.
Moss var ute.
Men 22. september 1946 står igjen som en av de virkelig store publikumsdagene i klubbens historie.
En lang vei mot toppen
Etterkrigstiden skulle ikke bare bli enkel for Moss.
Klubben befant seg gjennom lange perioder utenfor den nasjonale eliten, samtidig som også andre Mosseklubber markerte seg.
Rapid var blant klubbene som utfordret om fotballhegemoniet i byen.
Moss arbeidet seg likevel tilbake.
I 1952/53 vant klubben Landsdelsserien Østland/Søndre etter åtte seire, fire uavgjorte og to tap på 14 kamper.
Det ga opprykk til Hovedserien.
Oppholdet ble kort. Moss rykket ned igjen etter 1953/54-sesongen.
Deretter fulgte nye år utenfor toppdivisjonen.
Den store omleggingen av det norske seriesystemet etter 1961/62 rammet hardt. Hele 45 av 55 lag på nivå to ble flyttet ned da seriesystemet ble kraftig slanket.
Moss var ett av dem.
Dermed begynte en lang klatretur.
Ned på nivå fire – og så snudde det
På 1960-tallet var Moss for det meste et lag på tredje nivå.
I 1968 kom et lite glimt av gammel cupstorhet. Strømsgodset og Raufoss ble slått før Rosenborg vant 4–2 i kvartfinalen.
Året etter kom et nytt tilbakeslag.
Moss rykket ned på nivå fire.
For en klubb med nasjonale ambisjoner var det alvor.
Men akkurat dette skulle bli starten på en av de viktigste reisene i klubbhistorien.
I 1970 rykket Moss opp.
I 1971 rykket Moss opp igjen.
Per Henæs var mannen på trenerbenken da Moss klatret gjennom divisjonene.
Plutselig var Moss tilbake på nivå to.
Og noe var i ferd med å vokse fram på Melløs.
1976 – dagen da byen kom til Melløs
Gjennom første halvdel av 1970-tallet etablerte Moss seg på nivå to.
Så kom 1976.
Moss FK fylte 70 år, og sportslig ble jubileumsåret et gjennombrudd.
Moss vant avdelingen med 12 seire, tre uavgjorte og bare tre tap. Målforskjellen var imponerende 43–11.
Men én kamp har fått en helt spesiell plass i Mossehistorien.
Opprykket sto på spill.
Moss vant 2–0.
Hvor mange mennesker som faktisk var inne på Melløs den dagen, kommer vi sannsynligvis aldri til å vite nøyaktig.
Telleutstyret klarte ikke å holde tritt med folkemengden. Historiske kilder peker mot over 11.000 mennesker, og enkelte lokale anslag har ligget rundt 12.000.
Det sikre er at Melløs kokte.
23 år etter forrige sesong på øverste nivå var Moss tilbake blant de beste.
Det var starten på elleve år som forandret Moss FK.
Fra nykommer til Norges nest beste
Moss holdt plassen i 1977.
Året etter ble det åttendeplass.
Så eksploderte det.
I 1979 gikk Moss inn i siste serierunde med mulighet til å bli norsk seriemester.
Viking og Moss sto begge med 29 poeng.
Moss møtte Bodø/Glimt, mens Viking møtte Rosenborg.
Viking vant 3–0.
Dermed gikk gullet til Stavanger.
Men Moss FK var Norges nest beste fotballag.
22 kamper hadde gitt 12 seire, seks uavgjorte og bare fire tap.
41 scorede mål.
Seriesølv.
Og en plass i UEFA-cupen.
Europa kommer til Melløs
Høsten 1980 spilte Moss europacup for første gang.
Motstander var østtyske 1. FC Magdeburg.
Første kamp i Magdeburg endte 2–1 til hjemmelaget.
Returen endte 3–2 til tyskerne.
Moss var ute 3–5 sammenlagt.
Men Melløs hadde fått smaken på Europa.
Det skulle komme større navn senere.
Mye større.
Først sølv – så gull på Ullevaal
I 1981 var Moss tilbake på Ullevaal i en helt annen sammenheng.
For første gang hadde klubben nådd NM-finalen.
Veien dit inneholdt blant annet en knusende 6–0-seier over Fredrikstad, 3–0 borte mot Start og 2–0 mot Viking i semifinalen.
- oktober ventet Lillestrøm.
23.000 mennesker fylte Ullevaal.
Lillestrøm vant 3–1.
Stein Kollshaugen scoret Moss’ mål.
Det gjorde vondt.
Men Moss var ikke ferdig.
I 1982 kom klubben til semifinalen igjen. Brann vant 3–1 etter ekstraomganger.
Tre år på rad skulle Moss ende blant de fire siste i cupen.
Så kom 1983.
23. oktober 1983 – dagen Moss ble Norgesmester
Strømsgodset ble slått 3–2.
Rosenborg 3–2.
Mjøndalen 2–1.
Kongsvinger 3–1 i semifinalen.
Så sto Vålerenga på motsatt banehalvdel på Ullevaal.
23.000 tilskuere.
Ni minutter var spilt da Moss fikk straffespark.
Stein Kollshaugen satte ballen i mål.
1–0.
Vålerenga jaget utligning, men i andre omgang ble Oslo-laget redusert til ti mann da Tor Brevik ble utvist.
Sju minutter før slutt kom øyeblikket som fjernet all tvil.
Geir Henæs – 2–0.
Moss Fotballklubb var Norgesmester.
For første gang.
Spillerne kunne løfte kongepokalen.
Og mannen som delte den ut var daværende kronprins Harald.
Bildene fra Ullevaal er blitt en del av klubbens historie: de gule og svarte, kongepokalen og kronprinsen.
1983 ble enda mer spesielt fordi juniorlaget samme år ble Norgesmester etter 3–2 mot Mosjøen.
Året etter forsvarte juniorene tittelen med 3–0 over Sunndal.
Moss FK hadde fått fram en generasjon som kunne mer enn å drømme.
Bayern München – og en utrolig start
Cupgullet ga Moss plass i Cupvinnercupen.
Trekningen kunne knapt vært større.
Bayern München.
- september 1984 gikk Mossespillerne ut på Olympiastadion i München.
Det hadde gått bare to minutter da noe nesten absurd skjedde.
Stein Kollshaugen scoret.
Bayern München 0.
Moss 1.
Moss holdt 1–1 til pause før tyskerne til slutt vant 4–1.
Returen på Melløs endte 2–1 til Bayern.
6–2 sammenlagt var slutten på eventyret.
Men Moss FK hadde vært der.
Og de hadde ledet mot Bayern München på Olympiastadion.
Fra Bayern til nedrykk
Storhetstid betyr ikke at alt går oppover.
I 1984 måtte Moss gjennom kvalifisering for å beholde plassen i toppdivisjonen.
Det gikk.
I 1985 måtte klubben gjennom samme drama.
Denne gangen gikk det ikke.
Moss slo Sogndal 2–0 borte, men tapte 1–0 mot Tromsø på Melløs.
Etter ni strake sesonger på øverste nivå var Moss nede.
Det kunne vært slutten på en epoke.
I stedet kom Nils Arne Eggen.
Nils Arne Eggen og den utrolige reisen
Eggen overtok et nedrykket Mosselag i 1986.
Oppdraget var klart.
Tilbake.
Moss vant avdelingen overlegent: 15 seire, fem uavgjorte og bare to tap.
56 scorede mål.
Opprykket var sikret.
Så begynte 1987.
Et nyopprykket Mosselag skulle først og fremst etablere seg.
I stedet begynte kællane å vinne.
Og vinne.
Og vinne.
Da én serierunde gjensto, sto Moss og Molde begge med 41 poeng.
Terminlisten hadde nærmest skrevet manus selv.
Molde–Moss.
Vinneren ville bli seriemester.
10. oktober 1987
12.200 mennesker var på plass.
Det sto 0–0 til pause.
59 minutter var spilt da Carsten Bachke scoret.
0–1.
Så begynte ventingen.
Molde måtte fram.
Nils Espen Eriksen sto bakerst.
Minutt etter minutt forsvant.
Så, i det 89. minutt:
0–2.
Ferdig.
Moss Fotballklubb var Seriemester.
Einar Jan Aas kunne løfte trofeet som kaptein.
Jan Kristian Fjærestad ble toppscorer med 18 seriemål.
Henæs scoret ni.
Bachke åtte.
Tre spillere sto dermed for 35 av lagets 44 seriemål.
Men gullet var resultatet av et lag.
Et lag ledet av Nils Arne Eggen.
Fra nedrykk i 1985 til opprykk i 1986 og seriegull i 1987.
På to år hadde Moss FK gått fra fortvilelse til toppen av norsk fotball.
Real Madrid på Melløs
Seriegullet ga plass i Serievinnercupen.
Og igjen ga trekningen Moss en gigant.
Denne gangen større enn noen gang.
Real Madrid.
- september 1988 gikk Mossespillerne ut på Santiago Bernabéu.
Real Madrid vant 3–0.
- oktober kom returen.
Real Madrid på Melløs.
Bare den setningen forteller hvor langt Moss FK hadde kommet.
Emilio Butragueño scoret kampens eneste mål.
0–1.
Real Madrid vant 4–0 sammenlagt.
Samme sesong kom Moss også til semifinalen i NM, der Brann vant 1–0 på Melløs.
Den helt ekstreme perioden var på vei mot slutten.
Men minnene var allerede skrevet inn i norsk fotballhistorie.
Fra toppen til en ny virkelighet
Moss ble nummer åtte i 1989.
I 1990 kom nedrykket.
Dermed startet en mer urolig periode.
Moss brukte flere år på nivå to, men cupen ga fortsatt store øyeblikk.
I 1994 kom laget helt til semifinalen.
Motstander var Lyn.
Lyn vant 2–0 i den første kampen. Moss vant returen på Melløs 2–1, men Oslo-laget gikk videre 3–2 sammenlagt.
Året etter kom opprykket.
Moss vant sin 1. divisjonsavdeling i 1995 med 46 poeng.
Per-Mathias Høgmo ledet laget.
Dermed var Tippeligaen tilbake på Melløs.
Oppholdet varte bare én sesong.
Moss rykket ned i 1996.
Men denne gangen svarte klubben raskt.
I 1997 ble Moss nummer to på nivå to og rykket rett opp igjen.
Fem strake år i Tippeligaen
Fra 1998 etablerte Moss seg på nytt i landets øverste divisjon.
Det første året tilbake ga også et nytt cupeventyr.
- september 1998 kom Stabæk til Melløs for semifinale.
Etter 90 minutter sto det 0–0.
Etter 120 minutter sto det fortsatt 0–0.
Straffesparkkonkurranse.
Stabæk vant 3–1.
Igjen hadde Moss vært én kamp unna Ullevaal.
På denne tiden fikk Melløs også se spillere som skulle sette tydelige spor etter seg i norsk fotball.
Martin Andresen spilte for Moss i 1995 og 1996.
Raymond Kvisvik kom senere.
Kjell Olofsson ble en av klubbens store målscorere og profiler gjennom 1990-årene og inn på 2000-tallet.
Rune Tangen ble et symbol på kontinuitet – først som spiller gjennom en lang karriere og senere også som trener.
Moss holdt seg i Tippeligaen i 1998, 1999, 2000 og 2001.
Så kom 2002.
13.-plass.
Nedrykk.
Moss FK har ikke spilt på øverste nivå siden.
10.085 mot Fredrikstad
Selv om Tippeligaen var borte, var interessen definitivt ikke død.
- oktober 2003 kom Fredrikstad til Melløs.
NFFs offisielle kamprapport oppgir:
10.085 tilskuere.
Moss vant 1–0.
Det er en av de største dokumenterte tilskuermengdene på Melløs.
Men nå vet vi også at historien strekker seg mye lenger tilbake:
10.364 betalende mot Mjøndalen i 1946.
Og sannsynligvis enda flere mennesker inne på stadion mot Odd i 1976, selv om det eksakte tallet der aldri ble fastslått.
Melløs har sett folkehav før.
Nesten tilbake i 2005
To år senere var Moss svært nær Tippeligaen igjen.
I 2005 ble laget nummer tre i 1. divisjon.
Dermed ventet kvalifisering mot Molde.
Første kamp på Melløs endte 3–2 til Molde.
Returen endte 2–0.
5–2 sammenlagt.
Drømmen brast.
Geir Bakke tok senere over treneransvaret og ledet klubben fra 2006 til 2008.
Men i stedet for et nytt opprykk begynte utviklingen gradvis å gå motsatt vei.
2010 – ned fra nivå to
Etter åtte sammenhengende sesonger på nivå to kom nedrykket i 2010.
Moss hadde vært blant Norges to øverste divisjonsnivåer sammenhengende siden opprykket i 1971.
Nå var den epoken over.
Det skulle bli starten på langt tyngre år enn mange Mossesupportere var vant til.
Sesongene på nivå tre gikk.
I 2014 ble Moss nummer tre.
I 2015 nummer to.
Men opprykket kom ikke.
Så kom 2016.
Bunnpunktet
Norsk fotball skulle omorganiseres.
Moss ble nummer elleve i sin avdeling.
Det betydde nedrykk.
For første gang siden 1970 skulle Moss Fotballklubb spille på nivå fire.
Klubben som hadde slått Vålerenga på Ullevaal.
Klubben som hadde blitt norsk seriemester.
Klubben som hadde møtt Bayern München og Real Madrid.
Nå ventet Norsk Tipping-ligaen.
Ole Martin Nesselquist hadde overtatt treneransvaret i løpet av sesongen, bare 23 år gammel.
Han kunne ikke redde plassen.
Men han skulle bli med på starten av veien tilbake.
88–22
2017 ble en kraftdemonstrasjon.
Moss spilte 26 seriekamper.
20 ble vunnet.
Tre endte uavgjort.
Tre ble tapt.
Målforskjell:
88–22.
63 poeng.
11 poeng foran Ørn-Horten.
Oppholdet på nivå fire varte én sesong.
Moss var tilbake på nivå tre.
Men det skulle fortsatt ta tid å komme videre.
Da pandemien reddet Moss
2018 ga niendeplass.
2019 åttendeplass.
Så kom 2020.
Fotballsesongen ble sterkt påvirket av koronapandemien.
Moss endte på nedrykksplass etter den forkortede sesongen.
Men aktiviteten lenger ned i divisjonssystemet ble stoppet, og det ble ikke gjennomført ordinært nedrykk fra PostNord-ligaen.
Moss ble værende.
Noen ganger trenger også en gammel fotballklubb litt hjelp av omstendighetene.
Thomas Myhre og opprykket
Thomas Myhre kom inn som sportssjef foran 2021.
Mot slutten av sesongen tok han over treneransvaret etter Shaun Constable.
I 2022 var Myhre permanent hovedtrener.
Det ble starten på en sesong Mossesupporterne hadde ventet lenge på.
Moss og Arendal endte begge på 56 poeng, men Moss hadde den beste målforskjellen.
- oktober 2022 møtte Moss Ullern på bortebane.
Moss vant 3–1.
Avdelingen var vunnet.
Etter tolv år utenfor nivå to var Moss FK tilbake i 1. divisjon.
For mange var opprykket mer enn bare en sportslig triumf.
Det føltes som om klubben endelig hadde funnet veien hjemover.
Tilbake – og plutselig nær Eliteserien
2023 handlet først og fremst om å etablere seg.
Moss ble nummer ti med 38 poeng.
Så kom 2024.
Og noe begynte å skje.
Moss vant 16 av 30 seriekamper.
54 mål ble scoret.
53 poeng.
Tredjeplass i OBOS-ligaen.
Plutselig var Eliteserien ikke lenger en fjern drøm.
Kongsvinger kom til Melløs i kvalifiseringen.
Moss vant 3–2.
Dermed sto bare Haugesund mellom Moss og Eliteserien.
Første kamp på Melløs endte 0–0.
Returen i Haugesund endte 2–0 til hjemmelaget.
Drømmen brast.
Men Moss hadde vært nærmere øverste nivå enn klubben hadde vært på svært lenge.
Fra nesten-opprykk til kamp for å overleve
Fotball følger sjelden manus.
2025 ble nærmest det motsatte av 2024.
Thomas Myhre forlot klubben sommeren for HamKam.
Ole Martin Nesselquist vendte tilbake til Melløs.
Men resultatene uteble.
Moss endte på 14.-plass og måtte ut i kvalifisering mot Brattvåg for å beholde plassen.
Moss vant 2–1 på Melløs.
Brattvåg vant returen 2–1.
3–3 sammenlagt.
Straffesparkkonkurranse.
Moss vant 5–4.
OBOS-plassen var reddet.
Med minst mulig margin.
Jubileumsåret 2026
Dermed kom Moss inn i jubileumsåret fortsatt på nivå to.
Men heller ikke 120-årssesongen har vært uten dramatikk.
28 juli avsluttet Moss og Ole Martin Nesselquist samarbeidet.
01 august presenterte klubben en ny trenerløsning:
Geir Bakke og David Ribeiro.
Begge er hovedtrenere og skal lede laget gjennom resten av sesongen.
For Bakke betydde det retur til klubben han trente fra 2006 til 2008.
18 år senere var han tilbake på Melløs.
Da Moss FK fylte 120 år, sto klubben med 19 poeng etter 19 seriekamper og lå på 13.-plass i OBOS-ligaen.
Sesongen lever fortsatt.
Historien er ikke ferdigskrevet.
Spillerne som har båret drakta
En 120 år gammel klubbhistorie kan aldri fortelles bare gjennom tabellplasseringer.
Det er menneskene som gjør en fotballklubb levende.
Nils Eriksen og Rolf Holmberg representerte Moss i en tid da norsk fotball så helt annerledes ut enn i dag.
Senere kom navn som Einar Jan Aas.
Mossingen som spilte for Bayern München og Nottingham Forest, fikk 35 A-landskamper for Norge – og kom hjem.
Som kaptein var han med på å løfte seriemesterskapet i 1987.
Geir Henæs er uløselig knyttet til klubbens storhetstid. Han scoret det siste målet i cupfinalen i 1983.
Fire år senere scoret han det siste målet i seriefinalen mot Molde.
To scoringer.
To av de største øyeblikkene i Moss FKs historie.
Stein Kollshaugen scoret i cupfinalen og mot Bayern München.
Jan Kristian Fjærestad scoret 18 seriemål i gullsesongen.
Carsten Bachke åpnet scoringen i Molde.
Nils Espen Eriksen sto bakerst.
Einar Jan Aas ledet laget.
Rune Tangen ble en bærebjelke over mange år.
Erland Johnsen gikk fra Moss til Bayern München og senere Chelsea.
Svein Grøndalen, Ole Johnny Henriksen, Gunnar Gíslason, Kjell Olofsson, Anders Juliussen, Martin Andresen, Raymond Kvisvik, Simen Brenne, Per Morten Kristiansen, Amin Askar – listen kunne fortsatt lenge.
Forskjellige generasjoner.
Samme drakt.
Melløs
Og midt i alt står Melløs.
Siden 21. mai 1939.
Melløs har sett Mossespillere løfte armene i jubel og synke sammen i skuffelse.
Her har mer enn ti tusen mennesker presset seg sammen for å se cupfotball.
Her har et folkehav sett Odd bli slått og toppdivisjonen bli sikret.
Her har Real Madrid spilt.
Bayern München.
Her har Fredrikstad blitt slått foran 10.085 mennesker.
Her har opprykk blitt feiret og nedrykk blitt grått over.
Melløs er ikke den største fotballarenaen i Norge.
Den er ikke den mest moderne.
Men for generasjoner av Mossesupportere finnes det ingen viktigere fotballbane.
Mer enn pokalene
Når en klubb fyller 120 år, er det lett å stoppe ved høydepunktene.
Bayern.
Real Madrid.
Men Moss FK er også alt det andre.
Det er frivillige som har brukt kvelder og helger på klubben.
Foreldre som har kjørt unger på trening.
Trenere som har stått på feltet i regn og kulde.
Spillere som aldri fikk en landskamp eller en europacupkveld.
Ledere som har forsøkt å holde klubben flytende når tidene har vært vanskelige.
Supportere som dro på kamp da motstanderen het Real Madrid – og supportere som fortsatt møtte opp da Moss spilte på nivå fire.
Kråkevingen.
Sangene.
Borteturene.
Diskusjonene.
Gleden.
Irritasjonen.
Og den evige troen på at neste kamp kanskje blir litt bedre.
Det er også Moss FK.
28. august 2026
120-årsdagen fikk til slutt en betydning ingen kunne ha forestilt seg.
I forbindelse med kong Harald Vs bortgang valgte Moss FK å avlyse de resterende jubileumsaktivitetene i respekt for kongen og kongefamilien.
For Moss FK finnes det samtidig et bilde som binder klubbhistorien og kongehuset sammen på en helt spesiell måte.
Ullevaal.
- oktober 1983.
Moss FK har akkurat blitt Norgesmester.
Daværende kronprins Harald står sammen med de gule og svarte og deler ut kongepokalen.
43 år senere kom budskapet om hans bortgang samtidig som klubben markerte sine 120 år.
Det gjør jubileet annerledes enn det skulle være.
Mer dempet.
Mer ettertenksomt.
Men kanskje passer også det inn i historien om Moss Fotballklubb.
For 120 år handler ikke bare om jubel.
Det handler om mennesker, minner, generasjoner – og om alt som forandrer seg mens noe likevel består.
Spillere kommer og går.
Trenere kommer og går.
Tribuner bygges om.
Divisjoner skifter navn.
Helter blir eldre og nye generasjoner overtar plassene på tribunen.
Men den gule drakta består.
Melløs består.
Og Moss Fotballklubb består.
Fra 28. august 1906 til 28. august 2026.
120 år med oppturer og nedturer.
120 år med Moss.
120 år med gult og svart.
Og historien er fortsatt ikke ferdigskrevet.
Kilder
Moss Fotballklubb – offisiell klubbhistorikk, vedtekter, jubileumsmateriale, årsberetninger og klubbnyheter.
Norges Fotballforbund / Fotballdata – historiske kampdata, serietabeller, kvalifiseringskamper og publikumsopplysninger.
RSSSF Norway – historiske serietabeller, Norgesmesterskapet og norske klubbers europacupkamper.
Store norske leksikon – Moss Fotballklubb og biografiske opplysninger.
Moss Avis, 23. september 1946 – samtidig omtale av Moss–Mjøndalen og publikumsrekorden på Melløs, via Nasjonalbiblioteket.
Sarpen, 23. september 1946 – samtidig omtale av NM-kvartfinalene og publikumsbesøket på Melløs, via Nasjonalbiblioteket.
Demokraten, 24. september 1946 – samtidig omtale av NM og omkampen mellom Mjøndalen og Moss, via Nasjonalbiblioteket.
Moss Historielag / Strandsitteren – lokal idrettshistorie og Moss FK under krigsårene.
Moss byleksikon og BY Moss – Melløs og lokal fotballhistorie.
Dagsavisen / Paul Norberg – historiske tilbakeblikk på Mossefotballen.
Kråkevingen – supporterhistorikk og historiske tilbakeblikk.
Kråkenytt – historisk arkiv, kamparkiv og statistikkdatabase.
