Kråkenytt styrker laget – ikke på banen, men på tastaturet og bak kamera på indre bane. Christian Thuesen er klar som ny bidragsyter, og med seg har han både supporterhjertet, historien og blikket for de ekte øyeblikkene.
Foto: Eivind Nemeth
Dette er ikke en tilfeldig signering. Dette er en av våre egne.
Fra Ski til Melløs
Christian Thuesen beskriver seg selv på sin egen måte:
– Er en kæll som pusher 40 fra Ski, hvor jeg bor, som til daglig jobber med pumper.
Interessen for Moss FK startet tidlig – og på en måte som sier ganske mye om hvordan denne klubben fester seg i folk.
– Den startet foran en gammel Phillips-TV i stua i Ski i 1996. Jeg så på Sportsrevyen at en keeper jeg hadde møtt på i idrettsparken i Ski skulle debutere for Moss FK. Thomas Sandem heter han. Han sa i innslaget at i dag skulle han gjøre en knallkamp mot Stabæk.
– Det ble ikke sånn. Det ble tabber som hadde blitt YouTube-klipp i dag, og et rødt kort for tidenes verste hands av en keeper på Melløs stadion.
– Jeg vet ikke helt hva som skjedde. Men jeg ble dypt fascinert av klubben Moss FK. Jeg var 10 år gammel. Jeg tror pappa ikke helt skjønte hva som skjedde. Jeg måtte mase i over ett år før han dro meg med på kamp. Etter det har vi blitt fast inventar. Uansett divisjon.
Det første møtet med Melløs satte seg.
– Det var på Melløs jeg fikk mitt første stadionbrøl. Jeg husker jeg snudde meg mot tribunen og skjønte ikke helt hva som skjedde.
– Med jevne mellomrom tenker jeg på det. Det trigget noe i meg. Kraften av publikum.
Midt i hjertet av Kråkevingen
Når han blir bedt om å forklare rollen sin i Kråkevingen, kommer svaret kontant:
– Hvor god tid har vi? Hehehe….
– Det stemmer at jeg er styremedlem i Kråkevingen. Vi er et styre med flat struktur som jobber bredt med saker.
– I det daglige er jeg det vi kaller administrator i Kråkevingen. Det er å svare på mailer og holde orden i sysakene opp mot klubb og informere og aktivisere styret ved behov.
– I tillegg er jeg jo kasserer, så jeg holder et øye på kassa og betaler regninger. Tar også bilder og skriver for å fremme supporterne og MFK.
– Som pyroansvarlig har jeg nylig fått igjennom de formelle kravene i boks som sikrer bruk av pyro på Melløs denne sesongen. Det har gått timer på det, men for supporterne og trygg gjennomføring av pyro er det verdt det.
På spørsmål om miljøet rundt Mossesupporterne, er han tydelig:
– Vi er deilig som vi er. Noe av det jeg er mest stolt av når det kommer til Kråkevingen, er at vi har vært kompromissløse på å beholde vår egen greie.
– Motgang eller uansett divisjon. DNA-et til vingen er krystallklart.
– Fra første gang jeg ble med i Kråkevingen merket jeg at det er en gjeng hvor folk er velkommen som de er. Høyt under taket, med respekt for ulikheter.
– Jeg tror det er derfor vi har sluppet store problemer som rasisme på tribunen. Bryter du mot vingens DNA får du passet påskrevet fort.
Når han reflekterer rundt hva Kråkevingen faktisk betyr for laget:
– Dette har jeg lurt på mange ganger. For av og til beskrives vi som en byrde som sier ifra og kjefter. Andre ganger klarer man seg ikke uten oss.
– Men jeg har pratet mye med spillere opp gjennom åra. De liker at det er litt trøkk og at det er noen der.
Kameraet – og øyeblikkene
Ved siden av supporterrollen har han også blitt en kjent skikkelse med kamera rundt banen.
– Det kom i stand under covid. Det ble spurt om noen rundt klubben kunne ta litt bilder for å ha noe vi kunne dele og lage content av.
– Jeg driver jo med modelljernbane og tar bilder av det. Sa ja på refleks.
– De første kampene var en bratt lærekurve. Men jeg tror jeg har blitt god med åra.
– Jeg er jo ikke helt A4 i det jeg driver med, så jeg retter kamera mot fansen også.
Når han beskriver hva han prøver å fange, er det enkelt:
– Øyeblikk. For meg er det magiske øyeblikk hvor du kan se genuine reaksjoner som ikke er posering.
Når han blir bedt om å trekke frem ett favorittøyeblikk, stopper det raskt opp:
– Må jeg velge en? Klarer ikke det.
– Hatt mye bra. Vetle Hellestø sin scoring borte mot Sotra knipser jeg halvveis i lufta på vei ned mot gjerde for å feire.
– Håpnes mot Hødd, når han kaster seg over gjerde i armene på Jan Erik Syverud. Jeg jublet så hardt at t-skjorta mi revna, og fikk en helt syk bildeserie.
– Jeg tok også et bilde i 2024-sesongen med vill jubling på Kråkevingen sitt felt. Det er så mye deilige reaksjoner der. Helt magisk.
– Men rent fototeknisk tok jeg et på forrige hjemmekamp som muligens er det beste bildet jeg har tatt rent teknisk. Men det er ikke så deilig som jublende fans da!
Om forskjellen på kamera og tribune:
– Veldig annerledes. Det som er gøy med det er at man ser kampen på en annen måte.
– Man får også med seg en del detaljer jeg aldri hadde tenkt på fra tribunen. Jeg har lært nye sider av fotball på den måten.
Når det virkelig gjelder
Når valget står mellom modelljernbane og bortetur:
– Modelljernbane kan man kjøre året rundt. Når det teller i forblåste Brattvåg stiller man.
– Der røyk feriebudsjettet, men vi måtte dra. Jeg feiret på meg en prolaps i nakken der.
– Men det var verdt det. Syk opplevelse. At det der gikk bra fatter jeg fortsatt ikke.
– Og den jævla vinden… fy f…
På spørsmål om beste bortetur kommer historien:
– Oi. Den er vanskelig. Det har blitt mange på snart 30 år som fan.
– Jeg har en som stikker seg litt ut på en rar måte. Alta borte.
– Årstall husker jeg ikke helt nå. Men da hadde jeg funnet meg en dame i London og flyttet over dit.
– For å komme til Alta for en kamp søndag måtte jeg altså ta et fly torsdag til Oslo. Så bussen til Ski. For så tilbake til Gardermoen fredag morgen…
– Det går ikke fly til Alta lørdag, og søndag går det ett fly dit… det er det du tar hjem fra kampen.
– Vi tapte i Alta. Ble skikkelig pissa på. Langt til Gardermoen da.
– Så bussen til Ski og sove noen timer før mandag morgen opp til Gardermoen igjen for å fly til London.
– Jeg må innrømme at jeg fryktet litt at hun hadde byttet låser når jeg satte nøkkelen inn i døra….
– Det var en seig jævla bortetur.
Derfor ble det Kråkenytt
På spørsmål om hvorfor han ville bidra:
– Det var knallharde forhandlinger over uker… neida… bare fleiper.
– Når Ronny presenterte ideen og gjennomføringen følte jeg sånn ville dyr må føle når de møter en artsfrende: Se der… en lik meg!
Ambisjonene er tydelige:
– Jeg vil veldig gjerne lage bredt spekter. Får jeg ånden over meg kan det være dagsaktuelle saker.
– Men jeg er jo en historienerd som samler på gamle MFK-ting for at jeg drømmer å lage et museum en vakker dag på ny stadion.
– Så jeg må nok lage litt historiske saker også.
– Jeg var nylig i Magdeburg og besøkte fanstiftelsen der nede og fikk mer info om kampen kællane spilte der nede.
– Jeg var så heldig og møtte på to av spillerne som spilte mot Moss. Sigmund Mewes og Martin Hoffmann.
– Hoffmann er en stor DDR-legende som husket kampene mot Moss godt og ba meg hilse til kællane som spilte kampen.
– Og ja, da flippa jeg opp telefonen som en starstruck guttunge og sendte bilder hjem til de jeg har kontakt med som spilte den kampen.
Blikket på Moss FK
Når praten dreier inn på klubben, er han både realistisk og tydelig.
– Det har jo vært et vanvittig eventyr fra opprykket. Det har gått litt for fort på en del plan.
Han mener neste fase blir avgjørende.
– Nå må klubben stabilisere seg og bygge sakte, men sikkert en solid grunnmur. Jobben er like viktig utenfor banen som på.
Samtidig sitter minnene fra fjoråret fortsatt i kroppen.
– Etter den vanvittige sesongen i fjor og vinden i Brattvåg er mitt eneste ønske at vi ikke havner i en sånn situasjon igjen.
Forventningene til årets sesong er derfor nøkterne.
– Jeg tror vi må holde huet kaldt i år og ha full fokus på å sikre plassen.
Men det handler ikke bare om det som skjer ute på banen.
– Jeg syntes det er utrolig trist at klubben har vært mindre gode på å ta vare på egen historie og dele den.
– Det er mye der. Mange kule typer og morsomme anekdoter.
Han peker også på folkene rundt laget.
– I dagens støtteapparat syntes jeg de bak bør fremmes litt mer. Det er noen utrolige historier der.
Og når det gjelder spillertyper:
– Det er for mange nye nå til at en skiller seg ut. Men som type er jeg glad i stram defensiv organisering. Så ser jo den veien.
Mer enn bare fotball
For Thuesen stopper ikke dette ved resultater og tabellplasseringer.
– Jeg skjønte det først for noen år siden da jeg mistet min bedre halvdel til sykdom og ble alene.
– Jeg havnet i et jævla høl av depresjon og tristhet og havnet utenfor arbeidslivet en stund.
I en tung periode ble Moss FK en viktig del av hverdagen.
– Det var så ille en stund at det som dro meg ut av huset var MFK og supportermiljøet rundt.
– Jeg fikk også bidra litt rundt klubb og vingen som hjalp meg mye med å bygge mestring i en periode jeg sleit.
Til slutt sier det kanskje alt:
– MFK betyr vanvittig mye for meg. Det er en grunn til at jeg blir så emosjonell på kamp noen ganger.
Hva kan vi forvente?
På spørsmål om hva leserne kan forvente fremover, svarer han først kort:
– Ingen verdens ting.
Så kommer det likevel en liten åpning:
– Eller. Joa… noe. Vent å se.
Oppfordringen
Til slutt har han en tydelig beskjed:
– Kom på kamp. Støtt supportermiljøet med medlemskap i Kråkevingen.
– Og vil du være med på å sette linjer i MFK så meld deg inn i klubben.
