Kapittel 1: Straffespark, seier og ni timers panikk
Det hele startet på selveste Rompuben i Moss. Før første møte mellom Moss FK og Brattvåg IL på Melløs, gjorde Fredrik det som bare kan beskrives som et modig – eller smått uklokt – veddemål.
På spill: den legendariske Mosselua fra 1983 mot Brattvåg-supporterens gullhatt.
Avtalen var klinkende klar. Laget som vant kvaliken, skulle få den andres hodeplagg. Enkelt. Brutalt. Vakkert.
Som kjent vant Moss kvaliken på straffespark på en forblåst parkeringsplass i Brattvåg. Det var fotballromantikk på sitt mest værbitte. Straffer, vindkast og fullstendig kaos – akkurat slik det skal være.
Etter kampen ble gullhatten høytidelig overlevert til en strålende fornøyd Fredrik. Bildene av en bredt smilende mann med gullhatt gikk landet rundt da TV-sendingen ble avsluttet med disse vakre bildene fra Brattvåg. Et historisk øyeblikk. Et ikonisk plagg hadde skiftet eier.
Så startet bussturen hjem. Ni timer.
I løpet av disse ni timene ble gullhatten borte flere ganger. Den forsvant. Den dukket opp. Den forsvant igjen. Panikken kom i bølger.
Men da vi gikk av bussen sent på natta – på Rompuben – satt gullhatten på hodet til Fredrik. Som om den aldri hadde vært noe annet sted.
Det hører også med til historien at Fredrik, i det han trodde vi hadde stoppet langt utenfor Moss for å pisse, egentlig befant seg på Rompuben. Han klarte til og med å få med seg Ronnys gjenglemte mobil fra bussen. Effektiv mann, selv i seiersrus.
Lite ante Fredrik den natta at gullhatten faktisk hadde blitt med helt hjem. I noen dager trodde han den var «borte» i feiringen. Den var savnet. Den var etterlyst. Den var nærmest meldt savnet.
Så ble den funnet igjen i leiligheten.
Orden var gjenopprettet. Gullhatten var trygg.
Trodde vi.
Kapittel 2: OBOS er for lett – og 96 skritt senere
Vi skrur tiden frem til lørdag 21. februar. Lanseringsfest og første ordinære årsmøte i Alkos Ultra Moss i Klostergata.
Stemningen var høy. Historiene ble større for hvert minutt. Og så – som et relikvie fra nyere fotballhistorie – ble gullhatten dratt frem.
Fredrik fortalte historien om gullhatten og Mosselua fra 1983. Det ble svært lystig. Gullhatten ble beundret. Studert. Hedret.
Så dukket tusjen opp.
Det tok ikke lang tid før påskriften prydet hatten:
«OBOS er for lett!»
Brattvåg-supporteren ble selvsagt funnet igjen på Instagram. Bilde av gullhatten ble sendt som et vennlig pek. Historien levde videre.
Noen timer senere gikk turen til byen.
Der finnes det noen mørke partier i historien.
Dagen etter sender Fredrik en fortvilet melding til Ronny:
«Har du sett gullhatten? Den er borte.»
Han kunne ikke huske om den var med på byen. Videomateriale ble gjennomgått. Snapchat ble analysert som om det var overvåkingsbilder i en kriminalsak. Ingenting tydet på at gullhatten hadde forlatt leiligheten i Klostergata.
Men sikre var vi ikke.
Blant bevismaterialet finnes det også en video av oss godt i drivet på vei til byen.
Søndagen kom.
Skrittelleren til Fredrik viste hele 96 skritt. Etterforskningen var altså ikke preget av overdreven fysisk innsats. Likevel var gullhatten sporløst borte.
Tiden gikk. Uroen vokste.
Så – tirsdag 3. mars klokken 13:56 – tikker meldingen inn:
Gullhatten var funnet!
Moren til Fredrik hadde observert en hatt oppe på takstenderne i stua.
Der lå den.
Som en gullfarget fugl på rede.
Lykken var stor. Æren var reddet. Historien lever videre.
Og gullhatten?
Den er tilbake der den hører hjemme.
