Av Christian Thuesen og Ronny Aasmundseth
Det skjedde i de dager at det gikk ut bud blant Alkos Moss om at det var tur til Lørenskog i Hangeland-køppen.
En slik anledning måtte naturligvis benyttes til å ta kontakt med gamle kjente som tidligere holdt til på Lørenskog, men som hadde hatt tunge tider etter å ha mistet jobben i NRK.
Selveste Max Mekker skulle få et gjensyn med gamle trakter.
Men før Max kunne vende hjem, måtte Alkos komme seg dit.
Og det er som kjent aldri bare bare.
Én shot per stasjon
Noen kom med buss. Andre valgte tog.
For togdelegasjonen startet dagen på Amfi Moss med innkjøp av diverse nødvendigheter. Det viktigste var å sørge for at man hadde nok proviant til den lange og strabasiøse ferden fra Moss til Lørenskog.
Oppmøte på spor 3 på Moss stasjon gikk overraskende smertefritt, og 12.24 satte lokaltoget kursen nordover.
Lokaltog var et bevisst valg.
For regelen var enkel:
Én stasjon. Én shot.
Det tok derfor ikke veldig lang tid før det ble klart at Alkos hadde blitt en slags rullende attraksjon for de øvrige passasjerene.
Stasjonene kom.
Shotene forsvant.
Og stemningen steg.
Ved ankomst Oslo S ventet turens første virkelig store logistiske utfordring.
Vi hadde syv minutter på å bytte tog.
Fra spor 8.
Til spor 9.
For vanlige mennesker er dette omtrent tre meter og en rulletrapp.
For Alkos ble det naturligvis diskusjon.
Men vi kom oss på.
Perfekt beregnet
Da toget rullet inn på Lørenskog stasjon, var posen med godsaker tom.
Ikke nesten tom.
Tom.
Dette må kunne betegnes som en logistisk triumf.
Problemet var bare at Google mente det var rundt 50 minutters gange til den eneste puben vi hadde funnet som viste Premier League.
En rask vurdering av forsamlingen, inkludert enkelte allerede noe sløve blikk, konkluderte med at dette ikke kom til å skje.
To taxier ble løsningen.
I den ene bilen passerte vi tilfeldigvis en bygning hvor en av våre hadde jobbet på taket.
Dette ble naturligvis meddelt resten av bilen med en viss stolthet.
En annen studerte bygget nøye og konkluderte raskt med at det måtte være både setningsskader og skjevheter der.
Fagmiljøet i taxien var med andre ord sterkt.
Hvor faen er puben?
GPS-en førte oss til en plass utenfor et kjøpesenter.
Vi så på kjøpesenteret.
Vi så på GPS-en.
Vi så på hverandre.
Kunne dette virkelig være riktig?
Joda.
Stedet vi skulle til het Hjørnet og befant seg inne i et sjeleløst kjøpesenter, i en annen etasje enn flere Alkos-hjerner hadde klart å forstå fra gateplan.
Å finne frem på et kjøpesenter er i utgangspunktet ingen enkel oppgave.
Å gjøre det etter én shot per togstasjon gjør ikke saken enklere.
Til slutt fant vi frem.
En vennlig dame bak baren kunne berolige:
– Neida, de gule er der inne og ser fotball på TV.
Åja.
Vi tittet inn.
Hæ?
Det var jo dønn stille.
Vi har vært på avskjedigelsessamtaler i arbeidslivet med bedre stemning.
Nye Jeløy Kapell
Alkos trasket inn i TV-rommet og brukte naturligvis utestemmen.
Responsen var umiddelbar.
Ikke jubel.
Ikke sang.
Ikke engang et lite «Moss suger».
Bare blikk.
Mange blikk.
Blikk som antydet at noen akkurat hadde sluppet en delegasjon ut fra Dikemark uten å fjerne tvangstrøyene først.
På Lørenskog drikker man tydeligvis øl i stillhet.
Da Premier League-kampen startet, regnet vi med at ting ville løsne.
Det gjorde de ikke.
Ingen roping.
Ingen synging.
Knapt en reaksjon.
Det var rett og slett den verste fotballpuben vi har besøkt.
Kanskje skyldtes det at flere der inne holdt med Manchester United.
De tapte i hvert fall mot Hull.
Vi sier ikke at det var årsaken.
Men vi utelukker ingenting.
TV-rommet fikk etter hvert navnet Nye Jeløy Kapell.
Man skulle tro at noe hadde dævva der inne.
Flere Alkos valgte derfor å trekke ut av kapellet og lage sin egen moro.
Og moro ble det.
Max Mekker vender hjem
For hva passer vel bedre på Lørenskog enn å hente frem stedets kanskje aller største sønn?
Max Mekker.
Med MFK-skjerf rundt halsen ble legenden presentert for forsamlingen.
Det var omtrent det som skulle til.
Stemningen steg.
Volumet steg.
Og kort tid senere kom beskjeden fra betjeningen:
Kunne Alkos være så snille å dempe seg?
Vi måtte tross alt ikke skremme barna.
Der var den igjen.
Alkos og redde barn.
En klassiker.
Bohus-eventyret
Pils skal som kjent inn.
Og pils skal på et tidspunkt ut igjen.
Problemet var at vi fortsatt befant oss på et kjøpesenter.
Dermed klarte selvfølgelig flere Alkos å gå feil på vei til toalettet.
På den positive siden ble det gjort en viktig oppdagelse:
Det er et enormt bra tilbud på knyteputer på Bohus Lørenskog.
Løp og kjøp!
Ledelsen i Alkos føler seg samtidig nødt til å avkrefte ryktene som senere oppstod på stadion:
Ingen Alkos hadde et «uhell» inne på Bohus.
På utestedet derimot…
Tja.
OBOS-borettslaget Rolvsrud
Kampstart nærmet seg.
Noen brukte app.
Andre brukte føttene.
Fra Hjørnet skulle det være rundt syv–åtte minutters gange til Rolvsrud stadion.
Skulle.
Vi skylder på GPS-en.
For etter omtrent 20 minutters vandring fikk vi omsider hjelp av lokale helter og fant frem.
Der lå den.
Nye OBOS-borettslag…
Beklager.
Rolvsrud stadion.
En fotballbane som i moderne tid ser ut til å ha blitt spist opp av byutvikling, med sjelløs murstein omtrent helt inn på banen.
Noen synes sikkert dette er fint også.
Et par i følget hadde nå gått tom for strøm på mobilen og kunne dermed ikke vise billetten.
Men mennesket har klart seg i tusenvis av år uten smarttelefon.
Ved hjelp av det gode gamle snakketøyet kom vi oss inn likevel.
Tre mål. Null baklengs. Takk for oss.
Så var det faktisk fotballkamp.
Og for en gangs skyld skulle denne delen av dagen bli betydelig mindre komplisert enn transporten.
Kælla gjorde jobben.
0–3.
Cupavansement.
Takk for oss.
Problemet etter kampen var at enkelte nå hadde gått rundt to timer uten leskende drikke.
Dette var naturligvis en situasjon som krevde umiddelbare tiltak.
Italia redder Alkos
Etter mye om og men fant vi en liten italiensk café og bar.
Vi plasserte oss strategisk ytterst mot gata på uteserveringen.
Det ble litt sang.
Så litt mer sang.
Så kom en vennlig representant fra betjeningen og lurte på om vi kunne dempe oss.
Det gjorde vi selvfølgelig.
I hvert fall nok til at historien kan skrives sånn.
Men hvordan skulle vi komme oss til Oslo S?
Ingen visste.
Retningssansen var på dette tidspunktet heller ikke på sitt aller skarpeste.
Så skjedde mirakelet.
Rett over gata lå et busstopp.
Og derfra gikk det buss til Oslo S hvert tiende minutt.
Snakk om flaks.
Kan dere være litt stille?
Vi kom oss om bord.
Det ble litt billettkrøll.
Men også dette løste seg.
På dette tidspunktet var Alkos i såpass godt slag at også bussjåføren etter hvert kom med en liten anmodning:
Kunne vi dempe oss?
Ja.
Selvfølgelig.
Det gjorde vi ikke.
Peppes!
På Oslo S meldte både sulten og tørsten seg.
Løsningen lå rett foran oss.
Peppes Pizza.
Pizzabuffet.
Pils.
Vi satte oss innerst i restauranten og spiste så mye pizza og drakk så mye øl at man skulle tro vi forberedte oss på en ekspedisjon over Grønland.
Men én tradisjon gjenstod.
Sidesporet.
Vi fant vår vante plass i «uteserveringen».
Og det tok ikke veldig lang tid før kveldens neste beskjed kom:
Oppfør dere.
Ellers må dere gå.
Vi sang.
Vi koste oss.
Og da togavgangen nærmet seg, dro vi på én siste gang.
Dermed kom den endelige beskjeden.
Nå måtte vi gå.
Helt perfekt timing.
Kaffe, te, mineralvann?
Toget mot Moss ventet.
Vi kom oss om bord.
Og der, som sendt fra oven, stod det:
Et helt brett med Loka kullsyrevann.
Ingen visste hvorfor.
Ingen stilte spørsmål.
En av våre tok umiddelbart ansvar.
Brettet ble løftet opp.
Og plutselig hadde Vy fått en serveringstjeneste som ville fått både SAS og Norwegian til å heve øyenbrynene.
– Kaffe, te, mineralvann?
Loka ble distribuert gjennom vogna.
Det ble mange fornøyde passasjerer.
Og noen som var noe mindre fornøyde med lydnivået.
Men væskebalansen er viktig.
Hjemme igjen
Til slutt rullet toget inn i Moss.
Et brett Loka fattigere.
Tre cupmål rikere.
Og med Max Mekker trygt returnert fra sitt besøk i gamle trakter.
Noen tok det fornuftige valget og dro hjem.
Andre fortsatte festen ut i de sene nattetimer.
Og slik endte Alkos-ekspedisjonen til Lørenskog.
Én shot per stasjon.
To taxier.
Nye Jeløy Kapell.
Redde barn.
Knyteputer på Bohus.
0–3.
Pizzabuffet.
Trussel om utkastelse.
Og gratis mineralvann på toget hjem.
Hangeland-køppen, dere.
Vi gleder oss allerede til neste runde.
Men helst et sted med en ordentlig pub.
