For to år siden var Moss FK to kamper unna Eliteserien. Nå har klubben akkurat overlevd sin andre strake sesong med nedrykksdrama. Kråkenytt har gått gjennom resultatene, undersøkt utviklingen og funnet en dyster rekord i klubbens historiske kampmateriale. Tallene forteller om et lag som har mistet mye av styrken som tok Kællane til toppen av OBOS-ligaen.
Det var jubel, lettelse og følelser i alle retninger da dommeren blåste av sesongens siste kamp på Melløs.
Moss hadde slått Ranheim 3–1. Sogndal hadde ikke vunnet sin kamp. Kællane var sikret en ny sesong i OBOS-ligaen.
Niclas Semmen hadde gitt Moss en tidlig ledelse. Men først helt mot slutten kom forløsningen, da Omar Jebali og Semmen sørget for to scoringer på overtid.
Det var et øyeblikk Mossesupporterne sent vil glemme.
Og akkurat der og da var det kanskje ikke så mange som tenkte på hva som hadde skjedd de foregående månedene.
For Moss hadde overlevd. Igjen.
Men når jubelen har lagt seg, står spørsmålet tilbake:
Hvor lenge skal det være godt nok bare å overleve?

Fem sesonger – fem forskjellige historier
Det begynte med opprykket i 2022.
Etter mange år utenfor de to øverste divisjonene hadde Moss endelig funnet veien tilbake. Under Thomas Myhre ble det bygget et lag som ikke bare vant fotballkamper, men som også ga supporterne troen på at klubben var på vei mot noe større.
I 2023 handlet det om å etablere seg. En tiendeplass og 38 poeng var et respektabelt resultat for en nyopprykket klubb.
Så kom 2024.
Moss tok 53 poeng, endte på tredjeplass og spilte seg helt fram til den avgjørende kvalifiseringen mot Haugesund.
Eliteserien var plutselig innen rekkevidde.
Selv om drømmen brast, hadde klubben gjennom tre sesonger gått fra nivå tre til å kjempe om en plass blant landets 16 beste lag.
Det var en utvikling som ga grunn til optimisme.
Men deretter snudde historien.
I 2025 måtte Moss gjennom et dramatisk kvalifiseringsoppgjør mot Brattvåg for å beholde plassen.
I 2026 ble kvalifiseringen unngått, men først etter en ny sesongavslutning hvor alt sto på spill.
Fra å kjempe om Eliteserien til å kjempe for livet i OBOS-ligaen.
På bare to år.
Fra opprykksdrøm til overlevelseskamp
Plassering i respektive divisjon. 2022: 2. divisjon. 2023–2026: OBOS-ligaen.
Grafikk: Kraakenytt.noVåren ga håp om noe helt annet
Det er lett å glemme nå, men 2026 begynte faktisk lovende.
Moss åpnet med seire mot Åsane og Hødd. Lyn ble slått på Melløs, og det ble hentet en sterk borteseier mot Odd.
Resultatene varierte, men laget viste ved flere anledninger at det kunne konkurrere godt i divisjonen.
Den 14. juni kom kanskje vårens tydeligste opptur.
Moss slo Sogndal 4–2 på Fosshaugane Campus, i en kamp hvor Julian Lægreid markerte seg sterkt.
Etter elleve serierunder hadde Moss 17 poeng. Laget hadde fem seire, to uavgjorte og fire tap.
Poengsnittet var 1,55 per kamp.
Det var naturlig å begynne å se oppover.
Kanskje kunne Moss igjen utfordre om en plass i opprykkskvalifiseringen?
Men så kom fire kamper som skulle endre hele sesongen.
Fire kamper som forandret alt
Sandnes Ulf hjemme. Strømmen borte. Egersund borte. Raufoss hjemme.
Fire motstandere Moss hadde gode grunner til å håpe på poeng mot.
Fasiten ble brutal.
Fire tap. Null poeng. Fire scorede mål og tolv baklengsmål.
På bare fire serierunder hadde Moss gått fra å se mot øvre halvdel til å bli trukket inn i nedrykksstriden.
Det var ikke bare poengene som forsvant. Det var også følelsen av at laget hadde kontroll på utviklingen.
Og konsekvensene kom raskt.
Ole Martin Nesselquist forlot trenerjobben, Jacob Berg ledet laget i bortekampen mot Hødd, og Geir Bakke og David Ribeiro overtok deretter som likestilte hovedtrenere.
Men problemene forsvant ikke over natten.
Tallene som avslører kollapsen
Det er først når vi deler sesongen i to at omfanget av nedturen blir virkelig tydelig.
Etter seieren mot Sogndal 14. juni hadde Moss tatt 17 poeng på elleve kamper.
I de resterende 19 serierundene ble det bare 15 poeng.
Det tilsvarer 0,79 poeng per kamp.
Med andre ord: Poengsnittet ble nesten halvert etter den sterke starten.
Og dette var ikke bare en kortvarig formsvikt.
Nesten to tredeler av sesongen ble spilt med et poengsnitt som normalt vil gjøre det svært vanskelig å holde plassen.
Moss avsluttet riktignok med en livsviktig seier mot Ranheim. Men den kunne ikke skjule at laget gjennom store deler av sommeren og høsten hadde slitt med å hente poeng.
Da sesongen snudde
1,55
Poeng per kamp0,79
Poeng per kampPoengsnittet falt med 49 prosent.
Skillet er satt etter borteseieren mot Sogndal 14. juni. Kun seriekamper.
Kilde: NFF / Kråkenytts kamparkiv. Grafikk: Kraakenytt.noTrenerbyttet løste ikke alt
Det var store forventninger da Geir Bakke kom til Melløs.
Med erfaring fra norsk toppfotball skulle han, sammen med David Ribeiro, forsøke å få laget tilbake på rett spor.
Resultatene viste imidlertid hvor krevende oppgaven var.
Under Nesselquist tok Moss 17 poeng på 15 seriekamper. Bakke og Ribeiro tok 15 poeng på de siste 14. Jacob Berg ledet den ene kampen mellom trenerperiodene, som endte med tap.
Poengsnittet ble dermed marginalt lavere under den nye trenerduoen.
Samtidig er det for enkelt å konkludere med at trenerbyttet mislyktes.
Bakke og Ribeiro måtte håndtere en spillerstall preget av skader og betydelige endringer. Flere av spillerne som hadde vært viktige tidligere i sesongen, var ikke lenger tilgjengelige i samme grad.
Kråkenytts egen xG-analyse viste dessuten et interessant paradoks: Moss slapp inn færre mål per kamp under Bakke og Ribeiro, men tillot samtidig større forventet målsjanseverdi imot.
Den defensive forbedringen var altså ikke like entydig som resultatene kunne tyde på.
Og til slutt oppnådde trenerduoen det viktigste kortsiktige målet: Å beholde Moss i OBOS-ligaen.
Om de også klarte å gjøre laget bedre, er et langt mer sammensatt spørsmål.
Avstemning
Hva bør være Moss FKs viktigste prioritet foran 2027-sesongen?
Forsvaret ble aldri tett nok
Moss avsluttet 2026 med 44 scorede mål og hele 63 baklengsmål.
Det tilsvarer 2,1 innslupne mål per kamp.
Et lag som i gjennomsnitt slipper inn mer enn to mål hver serierunde, gir seg selv en svært krevende oppgave.
Det betyr at Moss ofte måtte score minst tre ganger for å vinne.
Og selv om laget hadde offensive spillere som kunne avgjøre kamper, var det ikke realistisk å forvente at de skulle kompensere for den defensive sårbarheten gjennom en hel sesong.
Moss hadde også flere kamper hvor laget viste stor evne til å slå tilbake.
Mot Odd på Melløs 10. august ble 0–2 snudd til 3–2. Men en utligning på overtid gjorde at kampen endte 3–3.
To poeng forsvant fra ledende posisjon.
Kampen illustrerte mye av det som kjennetegnet sesongen: Evnen til å skape problemer for motstanderen, men også vanskelighetene med å beskytte et godt resultat.
Skal Moss etablere seg høyere på tabellen, må laget bli vanskeligere å score på.
Det handler ikke bare om midtstoppere og backer. Hele laget må forsvare seg bedre.
For mange mål feil vei
1,47 per kamp
2,10 per kamp
19 flere baklengsmål enn scoringer.
30 seriekamper · 9 seire · 5 uavgjorte · 16 tap
Kilde: NFF, OBOS-ligaen 2026. Grafikk: Kraakenytt.noFire poeng bedre – men hvor stor var framgangen?
Ser vi bare på sluttabellen, gikk Moss fram fra 2025 til 2026.
I 2025 endte klubben på 14.-plass med 28 poeng og minus 24 i målforskjell.
I 2026 ble det 13.-plass, 32 poeng og minus 19.
Fire flere poeng. Fem mål bedre målforskjell. Én plass høyere på tabellen.
Det er framgang.
Men det er også vanskelig å omtale det som et stort sportslig løft når laget fortsatt måtte vente til siste serierunde før plassen var sikret.
Forskjellen mellom 2025 og 2026 var først og fremst at Moss denne gangen slapp å spille kvalifisering.
Og det var ingen selvfølge.
Ett poeng fra enda et kvalifiseringsdrama
Sluttabellen viser hvor små marginene faktisk var.
Moss endte med 32 poeng. Sogndal, som måtte ut i nedrykkskvalifisering, fikk 31.
Ett eneste poeng skilte Moss fra en ny kamp om å beholde plassen i OBOS-ligaen.
Det er verdt å ha i bakhodet når 2026-sesongen skal vurderes.
Fire poengs framgang fra året før var nok til å unngå kvalifisering. Men det var langt fra nok til å skape trygghet gjennom sesongen.
Og dermed blir det vanskelig å hevde at Moss hadde tatt et stort steg framover, selv om sluttabellen isolert sett viste en forbedring.
Bedre – men fortsatt på kanten
−24
Målforskjell14. plass
−19
Målforskjell13. plass
+4 poeng · +5 i målforskjell · +1 plassering
Kilde: NFF. Grafikk: Kraakenytt.noMelløs har mistet noe av styrken
Et av de mest bekymringsfulle trekkene de siste sesongene finner vi på hjemmebane.
I 2024 tok Moss hele 35 poeng på Melløs. Hjemmebanen var en viktig årsak til at laget endte på tredjeplass.
I 2025 falt tallet til 24.
I 2026 endte Moss med bare 14 hjemmepoeng.
Det er en dramatisk utvikling.
Fra elleve hjemmeseire i 2024 til bare tre i 2026.
For en klubb som Moss, hvor Melløs og supporterkulturen er en viktig del av identiteten, bør dette være et av de tydeligste faresignalene.
Men enda mer oppsiktsvekkende blir det når vi sammenligner hjemme- og borteresultatene.
Bortebanen ble redningen – Melløs ble problemet
I 2026 tok Moss 18 poeng på bortebane, men bare 14 hjemme på Melløs.
Til sammenligning tok Moss 35 hjemmepoeng i 2024, mens bortefangsten også den gangen var 18 poeng.
Det betyr at Moss hentet nøyaktig like mange bortepoeng i 2026 som i sesongen hvor klubben nesten rykket opp til Eliteserien.
Forskjellen var de 21 poengene som forsvant på hjemmebane.
Det er en oppsiktsvekkende kontrast.
Moss hadde fortsatt evnen til å reise rundt i Norge og hente viktige resultater. Men foran egne supportere forsvant mye av den styrken som hadde kjennetegnet laget bare to år tidligere.
Det var ikke bortebanen som først og fremst sviktet Moss i 2026.
Det var Melløs.
21 poeng forsvant på Melløs
Fordelingen av seriepoeng i 2024 og 2026
Samme bortefangst. 21 færre hjemmepoeng.
Kun ordinære seriekamper. Grafikk: Kraakenytt.noEn dyster rekord avdekket av Kråkenytt
At Moss slet på hjemmebane i 2026, er ingen hemmelighet. Men hvor ille var det egentlig?
Svaret finner vi i Kråkenytts eget historiske kampmateriale.
En gjennomgang av kampstatistikken, som strekker seg 50 år tilbake til 1976-sesongen, avdekker en rekord klubben neppe ønsker å bli husket for.
Moss FK gikk hele 12 hjemmekamper på rad uten seier mellom 10. mai og 25. oktober 2026.
Det er den lengste registrerte rekken uten hjemmeseier i Kråkenytts statistikkmateriale, som omfatter serie- og kvalifiseringskamper, men ikke NM.
Aldri tidligere i den undersøkte 50-årsperioden har Moss gått så mange hjemmekamper på rad uten å vinne.
Kontrasten til 2024 er slående. Den gangen var Melløs en av klubbens viktigste styrker i jakten på Eliteserien. To år senere hadde hjemmebanen blitt et av lagets største problemer.
Seieren mot Ranheim i serieavslutningen satte et etterlengtet punktum for en tung hjemmesesong. Men den kunne ikke viske bort rekorden som allerede var satt.
For tolv hjemmekamper uten seier er ikke bare en dårlig periode. Det er en historisk svak rekke – dokumentert gjennom Kråkenytts eget kamparkiv.
En rekord ingen ønsket seg
10. mai – 25. oktober 2026
Lengste registrerte rekke uten hjemmeseier i Kråkenytts historiske kampmateriale siden 1976.
Serie- og kvalifiseringskamper. NM ekskludert.
Kilde: Kråkenytts historiske kampdatabase (1976–2026). Grafikk: Kraakenytt.noSupporterne fortjener mer enn en overlevelseskamp
Selv i en sesong preget av svake resultater har Melløs fortsatt vært samlingspunktet for Mossesupporterne.
Det var kanskje tydeligst i serieavslutningen mot Ranheim.
Da sto alt på spill, og supporterne fikk til slutt oppleve den forløsningen de hadde ventet så lenge på.
Men klubbens resultater på hjemmebane reiser også et større spørsmål.
Hvordan skal Moss bygge videre på engasjementet rundt klubben dersom hjemmeseirene fortsetter å utebli?
En sterk hjemmebane handler ikke bare om tre poeng.
Den handler om opplevelsen av å komme til Melløs, forventningen om at Moss kan vinne, og følelsen av at laget og tribunene trekker i samme retning.
Det er en del av klubbens identitet som bør være viktig å gjenskape.
Har Moss mistet retningen?
Her kommer vi til et av de vanskeligste spørsmålene.
Under Thomas Myhre opplevde Moss en tydelig sportslig framgang. Resultatene ble gradvis bedre, og i 2024 var klubben svært nær en plass i Eliteserien.
Etterpå har utviklingen gått i motsatt retning.
Det betyr ikke nødvendigvis at alle avgjørelser som er tatt siden, har vært feil.
Fotballklubber er avhengige av økonomi, spillerlogistikk, skadefravær og en rekke andre forhold. Moss konkurrerer også mot klubber med andre økonomiske forutsetninger.
Men det er likevel legitimt å spørre om klubben har klart å bygge videre på fundamentet fra 2024.
For det er forskjell på å ha en ambisjon om å kjempe på øvre halvdel og å ha en spillerstall som faktisk er rustet til å gjøre det.
To sesonger på rad med nedrykksdrama tyder på at avstanden mellom ambisjonene og prestasjonene har vært betydelig.
Var 2024 et unntak?
Det finnes også et annet spørsmål som fortjener plass i diskusjonen.
Var 2024-sesongen et uttrykk for nivået Moss burde holde over tid, eller var det en sesong hvor klubben fikk uvanlig mye ut av ressursene sine?
Det er lett å bruke tredjeplassen og den nesten vellykkede opprykksjakten som målestokk for alt som har skjedd etterpå.
Men dersom Moss skal etablere seg som en fast utfordrer på øvre halvdel, må ambisjonene også følges av økonomiske og sportslige forutsetninger.
Det gjør ikke nedrykksdramaene i 2025 og 2026 mindre skuffende.
Men det reiser et spørsmål som kanskje er enda viktigere enn hvem som trener laget:
Har Moss FK en spillerstall og en økonomi som står i forhold til klubbens ambisjoner?
Svaret på det spørsmålet kan bli avgjørende for hvordan 2027-sesongen utvikler seg.
Hvem skal lede Moss i 2027?
Midt oppi diskusjonen om spillerstall, økonomi og sportslig utvikling ligger kanskje vinterens aller største spørsmål:
Hvem skal egentlig stå på sidelinjen når Moss FK sparker i gang 2027-sesongen?
Da Geir Bakke og David Ribeiro ble presentert som likestilte hovedtrenere 1. august, var avtalen i utgangspunktet begrenset til resten av 2026-sesongen.
Ansettelsene ble muliggjort gjennom økonomisk hjelp fra lokale støttespillere.
Men hva skjer nå?
Vil Bakke og Ribeiro fortsette sammen? Har Moss økonomi til å beholde begge? Og er bidragsyterne som gjorde ansettelsen mulig i sommer, villige til å bidra også neste sesong?
Spørsmålene blir særlig interessante i lys av klubbens økonomiske situasjon.
Moss FK har i høst måttet gjennomføre kostnadsreduksjoner som blant annet har rammet deler av støtteapparatet.
Det gjør det naturlig å spørre hvordan en eventuell videreføring av dagens trenerløsning skal finansieres.
Samtidig er det langt fra sikkert at økonomien blir den eneste avgjørende faktoren.
Ønsker Bakke og Ribeiro selv å fortsette? Ser klubben for seg den samme modellen med to likestilte hovedtrenere over en hel sesong? Og er partene enige om hvilken sportslig retning Moss skal ta?
Det finnes flere mulige utfall.
Moss kan velge å videreføre dagens trenerduo, dersom både økonomien og de sportslige ambisjonene gjør det mulig.
Klubben kan også ende med en løsning hvor bare én av de to fortsetter, eventuelt i en annen rollefordeling.
Eller Moss kan velge å starte 2027 med et helt nytt trenerregime.
Det siste vil i så fall bety nok et veivalg for en klubb som allerede har vært gjennom betydelige endringer på trenersiden de siste årene.
Og hvem skulle i så fall overta?
Men spørsmålet er høyst relevant.
For treneravgjørelsen handler om langt mer enn navnene på sidelinjen.
Den vil påvirke hvordan spillerstallen bygges, hvilken fotball Moss skal spille, og hvor mye kontinuitet klubben får med seg inn i en sesong hvor forventningene igjen vil være større enn bare å overleve.
Før Moss kan legge en tydelig plan for 2027, må klubben avklare hvem som skal lede arbeidet fra sidelinjen.
En vinter som kan bli avgjørende
Heldigvis finnes det også gode grunner til optimisme.
Niclas Semmen har levert en imponerende sesong med 16 ligamål. Håkon Vold Krohg har vist kvaliteter som gjør ham til en interessant spiller for framtiden, og flere av spillerne som har slitt med skader, kan komme sterkere tilbake.
Moss har også fått tid til å arbeide mer langsiktig.
Men det må tas viktige valg.
Hvor mye skal klubben satse på spillerne som allerede er her? Hvor trenger laget nye førstevalg? Og hvordan skal Moss få større stabilitet gjennom en hel sesong?
Og ikke minst: Hvem skal lede dette arbeidet, og hvilke økonomiske rammer får vedkommende eller trenerteamet til rådighet?
For 2026 har vist at laget kan levere gode prestasjoner.
Problemet er at det altfor sjelden har klart å gjøre det over tid.
Neste sesong må handle om mer enn å overleve
Det er ingen grunn til å ta lett på det Moss oppnådde mot Ranheim.
Den seieren betydde enormt mye.
For spillerne. For klubben. For supporterne som har fulgt laget gjennom en sesong med langt flere nedturer enn de hadde håpet på.
Men lettelsen over å overleve må ikke bli en sovepute.
Moss har nå spilt fire sesonger på rad i OBOS-ligaen. Klubben har vist at den kan kjempe om opprykk, men også hvor raskt situasjonen kan snu.
2027 bør derfor handle om å finne tilbake til stabiliteten, utviklingen og troen som preget de første årene etter opprykket.
Det krever mer enn nye spillere. Det krever en tydelig sportslig plan, en avklart trenerløsning og økonomiske rammer som gjør planen mulig å gjennomføre.
Ingen kan kreve at Moss skal kjempe om Eliteserien hver eneste sesong.
Men etter to år med nedrykksdrama er det heller ikke urimelig å ønske seg noe annet.
For én ting bør være mulig å håpe på når Kællane går ut på Melløs neste vår:
At vi igjen kan bruke mer tid på å se oppover på tabellen enn på å telle hvor mange lag vi har bak oss.













