Det finnes fotballøyeblikk som aldri slipper taket. Søndag 8. november 2026 fikk Melløs et nytt. Med sesongen, nervene og OBOS-plassen på spill dukket Omar Jebali opp i det 90. minutt og sendte Moss i ledelsen mot Ranheim. Niclas Semmen fullførte festen, og da Sogndal ikke klarte å slå Hødd, var det endelig klart: Moss FK spiller i OBOS-ligaen også i 2027!
Det begynte med håp. Det fortsatte med frykt. Og det endte i en eksplosjon av glede.
Moss hadde levd farlig gjennom store deler av sesongen. Tre strake tap hadde sendt Kællane inn i siste serierunde på kvalifiseringsplassen. Det var ikke lenger nok å stole på egne ferdigheter. Moss måtte slå Ranheim og samtidig få hjelp fra en av konkurrentenes kamper.
På Melløs var det derfor ikke bare én fotballkamp som ble fulgt.
Det var også øyne og ører rettet mot Sogndal, der hjemmelaget møtte Hødd.
Og mens minuttene forsvant, vokste følelsen av at Moss igjen skulle måtte gjennom en nervepirrende kvalifisering for å beholde plassen.
Men denne gangen hadde fotballgudene andre planer.
Semmen viste vei fra første stund
Det var tydelig fra avspark at Moss visste hva som sto på spill.
Kællane gikk aggressivt til verks og forsøkte å sette Ranheim under press fra første spark på ballen.
Allerede etter sju minutter kom uttellingen.
Sigurd Grønli oppdaget et løp i bakrommet og sendte en strålende pasning gjennom Ranheimforsvaret.
Der kom Niclas Semmen.
Spissen, som hadde kjempet med en vond fot gjennom sesonginnspurten, viste igjen hvorfor han har vært Moss sin viktigste målscorer denne sesongen.
Semmen kom alene gjennom mot Jacob Storevik og satte ballen i mål.
1–0 til Moss!
Melløs løftet seg.
Det var akkurat den starten Kællane trengte. Et tidlig mål, en enorm vitamininnsprøytning og et signal om at spillerne ikke hadde tenkt å gi fra seg OBOS-plassen uten kamp.
Bare noen minutter senere var Semmen nær ved å doble ledelsen, men denne gangen vant Storevik duellen.
Det var likevel en åpning som ga grunn til optimisme.
Moss hadde kommet ut som et lag som virkelig ville dette.
Så kom den velkjente kalddusjen
Dessverre skulle det ikke bli noen enkel ettermiddag.
Etter hvert fikk Ranheim bedre tak på kampen. Gjestene hadde selv mye å spille for, med muligheten til å kapre en plass i opprykkskvalifiseringen.
Etter 22 minutter kom utligningen.
Franklin Daddysboy Nyenetue kom til avslutning, og Mathias Enger Eriksen fikk reddet forsøket.
Men returen havnet hos Gustav Mogensen, som kunne sette inn 1–1.
Plutselig var Moss tilbake der laget hadde vært før avspark.
På kvalifiseringsplassen.
Og Ranheim hadde fått troen.
Resten av omgangen ble krevende for hjemmelaget. Gjestene skapte flere gode muligheter, og Enger Eriksen måtte igjen vise hvorfor han har vært en viktig spiller gjennom den vanskelige sesongen.
Fem minutter før pause kom Andreas Solstrand Fossli til en stor sjanse, men Mosskeeperen reddet.
Kort tid senere sendte Nyenetue et skudd like utenfor.
Da lagene gikk i garderoben, sto det 1–1.
Moss hadde fått drømmestarten, men klarte ikke å ta med seg ledelsen inn til pause.
Ranheim presset – og nervene vokste
Etter hvilen fortsatte Ranheim å være farlige.
Oliver Kvendbø Holden fikk en god mulighet tidlig i omgangen, men avslutningen gikk over mål.
Jonas Pereira var frempå etter en corner, og senere måtte Enger Eriksen slå et langskudd fra Mikael Tørset Johnsen til hjørnespark.
For Mossesupporterne ble minuttene stadig tyngre.
Moss måtte vinne. Samtidig var det vanskelig å ignorere det som skjedde i de andre kampene.
Sogndal sto fortsatt uten seier mot Hødd.
Dermed levde muligheten.
Men den hjalp lite så lenge det sto 1–1 på Melløs.
Kællane trengte ett mål.
Ett eneste mål kunne forandre hele sesongen.
Tre sjanser på noen sekunder – men ballen ville ikke inn
Da kampen gikk inn i det siste kvarteret, begynte Moss for alvor å løfte seg.
Hjemmelaget presset Ranheim lenger tilbake, vant flere dueller og fylte på med spillere i angrep.
Så kom en situasjon som nesten ikke var til å forstå.
I det 81. minutt utfordret Niclas Semmen Ranheimforsvaret og serverte Håkon Vold Krohg med en elegant hælpasning.
Krohg avsluttet, men Storevik reddet.
Robin Hermanstad var først på returen.
Stolpen!
Moussa Njie fikk en ny mulighet på returen.
Stolpen igjen!
Tre enorme sjanser i løpet av noen sekunder. Ingen scoring.
Et kollektivt sukk gikk gjennom Melløs.
Det var nesten som om hele sesongens frustrasjon ble samlet i ett eneste angrep.
Hvor mange ganger hadde Moss vært nær uten å få uttelling? Hvor mange poeng hadde glippet etter situasjoner som dette?
Og nå, når det gjaldt som aller mest, ville ballen fortsatt ikke over streken.
Klokken fortsatte å gå.
Kvalifiseringsspøkelset kom stadig nærmere.
Så kom øyeblikket som vil bli husket
Det 90. minutt.
Moss fikk frispark i en god posisjon.
Patrik Andersen gjorde seg klar.
Spillerne samlet seg foran Ranheimmålet. Hele Melløs ventet.
Andersen løftet ballen inn i feltet.
Der dukket Omar Jebali opp.
Midtstopperen fikk kontroll på ballen og sendte den i nettet.
2–1 TIL MOSS!
Det som skjedde etterpå, er vanskelig å beskrive med vanlige ord.
Melløs eksploderte.
Supportere kastet armene i været. Folk omfavnet hverandre. Spillere løp i alle retninger.
Et øyeblikk tidligere hadde Moss vært på vei mot kvalifisering.
Nå var Kællane plutselig minutter unna å sikre plassen direkte.
Og det var Omar Jebali, midtstopperen som hadde kommet til Moss fra Start, som hadde levert scoringen hele byen ventet på.
En spiller som først og fremst er på banen for å hindre mål, hadde scoret et av sesongens aller viktigste.
Det var nesten for godt til å være sant.
Semmen satte punktum
Men dramaet var ikke over.
Ranheim måtte framover, og Moss fikk rommene som oppstår når en motstander satser alt.
Fire minutter på overtid var Niclas Semmen på plass igjen.
Spissen kom seg gjennom og satte inn sitt andre mål for dagen.
3–1!
Nå var det ikke lenger tvil om at Moss kom til å gjøre sin del av jobben.
Semmen hadde åpnet scoringsfesten.
Jebali hadde snudd hele sesongen.
Og Semmen fikk æren av å sette punktum.
Med sine to scoringer avsluttet han sesongen med 16 seriemål.
Det er et imponerende antall i en sesong hvor Moss som lag har slitt tungt offensivt i lange perioder.
Uten Semmens mål ville situasjonen vært en helt annen.
Men nå var det ikke statistikken som betydde noe.
Det var det som sto på resultattavla.
Moss 3. Ranheim 1.
Hele Melløs ventet på Sogndal
Selv etter at Moss hadde sikret seieren, var ikke alt avgjort.
For mens spillerne og supporterne kunne juble over tre poeng, gjensto én siste hindring.
Sogndal måtte avgi poeng mot Hødd.
Kampen på Fosshaugane var fortsatt ikke ferdig.
Dermed oppsto en merkelig situasjon på Melløs.
Moss hadde vunnet.
Men ingen kunne slippe jubelen helt løs ennå.
Spillere, trenere og supportere fulgte med på de siste minuttene fra Sogndal.
Hvert sekund føltes langt.
Så kom beskjeden.
SOGNDAL – HØDD 0–0!
Det var over.
Sogndal hadde ikke vunnet.
Moss hadde gjort jobben.
KÆLLANE VAR BERGET!
Da forsvant de siste restene av nervøsitet.
Melløs ble forvandlet til et eneste stort jubelhav.
Supportere strømmet inn på banen. Spillere og trenere ble omfavnet. Folk som hadde fulgt klubben gjennom en blytung sesong, kunne endelig senke skuldrene.
Ingen kvalifisering.
Ingen nye skjebnekamper.
Ingen flere uker med usikkerhet.
Moss FK hadde sikret plassen i OBOS-ligaen på dramatisk vis.
Bakke ble rørt av det gule havet
Etter kampen møtte Geir Bakke Kråkeskriks Jan-Erik Syverud.
Hovedtreneren har opplevd det meste gjennom en lang trenerkarriere, men selv for ham var dette en spesiell ettermiddag.
Han fortalte om følelsen av tomhet og glede som kommer når så mye står på spill og marginene til slutt går riktig vei.
Bakke trakk særlig fram øyeblikket da resultatet fra Sogndal ble kjent, og han kunne se utover supporterne på Melløs.
– Når resultatet fra Sogndal ramler inn, og man ser bort mot det gule havet på andre siden der, og den gleden, og banen blir storma på Melløs, det er rørende.
Det var kanskje akkurat dette som gjorde søndagen så spesiell.
For Bakke handlet det ikke bare om en seier i en fotballkamp.
Det handlet om en klubb, en by og alle menneskene som legger ned tid og krefter for at Moss FK skal eksistere og utvikle seg.
I intervjuet med Kråkeskrik understreket han også hvor viktig det er for klubben å slippe kvalifiseringsspill.
Med plassen sikret får Moss bedre tid til å planlegge neste sesong.
Og i en klubb hvor økonomien har vært krevende, kan nettopp den tiden være svært verdifull.
En seier som betyr mer enn tre poeng
Moss hadde vært gjennom en sesong med mange tunge perioder.
Skader, ustabile prestasjoner, kostbare feil og en lang rekke hjemmekamper uten seier hadde tæret på både spillere og supportere.
Da Bakke og David Ribeiro overtok treneransvaret i august, var oppgaven å få laget på rett spor.
Det kom viktige borteseire mot Stabæk, Sandnes Ulf og Raufoss.
Men hjemmeseieren lot vente på seg.
Helt til den aller siste muligheten.
Og da den først kom, kunne tidspunktet knapt vært bedre.
Moss hadde ikke vunnet en seriekamp på Melløs siden april.
Nå kom seieren som sikret klubbens videre tilværelse på nivå to.
Bakke var i intervjuet opptatt av at en eventuell nedrykkssituasjon ville fått konsekvenser langt utover garderoben.
Spillere kunne blitt usikre på framtiden. Arbeidsplasser kunne blitt berørt. Planleggingen av neste sesong ville blitt langt vanskeligere.
Han benyttet også anledningen til å trekke fram administrasjonen og de frivillige som har stått på gjennom en krevende periode.
Det er mennesker som ikke nødvendigvis får overskriftene etter en seier.
Men som er helt avgjørende for at Moss FK skal fungere.
Alexandersson: – Moss er nesten som et andre hjem
En annen som fikk oppleve den elleville avslutningen fra innsiden, var Noah Alexandersson.
Svensken hadde hatt en begivenhetsrik uke også utenfor fotballbanen.
Han hadde nemlig blitt far.
Og på farsdagen fikk han enda en grunn til å feire.
I samtalen med Kråkeskrik beskrev Alexandersson uken som nærmest perfekt, med familieforøkelse og fornyet kontrakt i OBOS-ligaen.
Han kom inn mot slutten av kampen, da stillingen fortsatt var 1–1.
Få minutter senere hadde Moss vunnet 3–1.
Alexandersson fortalte at han nesten hadde vent seg til at sesongavslutningene i Moss skulle bli dramatiske.
Etter kvalifiseringsdramaet mot Brattvåg i 2025 fikk han nå være med på nok en avslutning som neppe blir glemt med det første.
– Fotballen er det beste, sa han da Kråkeskrik spurte om følelsene etter kampen.
Han beskrev jubelscenene som minner han kommer til å ta med seg lenge.
Svensken ble også spurt om sin egen framtid.
Han er på lån fra HamKam ut sesongen, og det er foreløpig ikke avklart hvor han spiller neste år.
Men én ting gjorde han klart:
– Moss er nesten som et andre hjem.
Alexandersson ville ikke love noen fortsettelse, men utelukket heller ikke muligheten for å spille videre i gult og svart.
Etter en kveld som dette er det kanskje ikke så vanskelig å forstå hvorfor.
Hva skjer med Bakke og Ribeiro?
Også trenerteamets framtid er et spørsmål som må avklares.
I intervjuet med Kråkeskrik fortalte Bakke at klubben og trenerteamet allerede har diskutert situasjonen, men at usikkerheten rundt divisjonstilhørigheten har gjort det vanskelig å planlegge.
Han pekte på at Moss har økonomiske utfordringer, og at ambisjonsnivået for neste sesong må tilpasses klubbens muligheter.
Samtidig gjorde han det klart at han ikke har stengt døren for å fortsette.
– Ingen dører er lukket i fotball.
Dermed blir det spennende å følge hva som skjer i ukene framover.
Moss har sikret seg et nytt år i OBOS-ligaen.
Men arbeidet med å bygge et lag som slipper å havne i den samme situasjonen neste høst, må begynne raskt.
Det er kanskje den viktigste oppgaven som venter når jubelen har lagt seg.
Nå åpner vi Folkets Børs!
Sesongens siste kamp er ferdigspilt, og dermed er også Folkets Børs hos Kråkenytt åpen!
Hvem var Moss sin beste spiller i den dramatiske 3–1-seieren mot Ranheim?
Var det Niclas Semmen, som scoret to ganger og igjen viste hvor avgjørende han er?
Var det Omar Jebali, som dukket opp da hele Melløs trengte en helt?
Eller var det Mathias Enger Eriksen, som leverte viktige redninger og holdt Moss inne i kampen da Ranheim presset?
Kanskje mener du en helt annen spiller fortjener den høyeste karakteren.
Nå er det supporternes tur til å bestemme. Gå inn på Folkets Børs og gi dine karakterer etter sesongens aller siste kamp!
En hel by kunne endelig puste ut
Det er lett å glemme hvor mye en fotballklubb betyr når man bare ser på tabeller, resultater og poeng.
Men søndag fikk vi svaret på Melløs.
Vi så det da Semmen sendte Moss i ledelsen.
Vi kjente det da Ranheim utlignet.
Vi hørte det kollektive sukket da ballen traff stolpen to ganger i løpet av sekunder.
Og vi opplevde det da Omar Jebali dukket opp i det 90. minutt.
Da handlet det ikke lenger bare om fotball.
Det handlet om alle turene til Melløs. Alle bortekampene. Alle skuffelsene. Alle diskusjonene om hva som burde vært gjort annerledes.
Det handlet om Kråkevingen, som aldri sluttet å støtte laget.
Det handlet om frivillige, ansatte, spillere og trenere.
Og det handlet om en by som fortsatt bryr seg om klubben sin.
Sesongen 2026 ble ikke slik noen hadde håpet.
Det ble ingen kamp om opprykk. Ingen rolig høst. Ingen trygg plassering midt på tabellen.
Det ble enda en kamp for å overleve.
Men da det virkelig gjaldt, fant Kællane fram det som skulle til.
Og kanskje var det nettopp derfor jubelen ble så voldsom.
Fordi lettelsen var så enorm.
Fordi det betydde så mye.
Moss FK spiller i OBOS-ligaen i 2027.
Og søndag 8. november 2026 fikk Melløs enda et øyeblikk som kommer til å leve lenge i klubbens historie.
Takk for i år, Kællane. Vi sees på Melløs i 2027!















Én kommentar
Som en av to RIL-supportere som ble ønsket varmt velkommen inn på Rompuben før kampstart en kald søndag formiddag – gratulerer med fornyet plass i Obos! Når vi i bortesvingen etter hvert forsto at det var ingen hjelp å få fra det alltid høstkollapsende Kongsvinger, og Sogndal slet hjemme, var det faktisk en del av meg som tenkte «nå håper jeg nesten Moss putter her, slik at noen av oss kan ferie». Scenene etter kampslutt er alt det det som gjør norsk (OBOS)fotball vakkert. Vi gleder oss allerede til neste års «El Luktico» på Melløs, med obligatorisk oppvarming på Rompuben. På gjensyn!