De første årene til Moss Idrætsforening var langt unna moderne treningsforhold. Treningen startet på gårdsplassen til «Kong Carl», der fotballøktene besto av en enkel øvelse: en strek ble trukket tvers over plassen, og spillerne ble delt i to lag som sparket ballen frem og tilbake.
Det var enkelt, men det var en start.
Etter hvert ble det tydelig at både treningsmetoder og treningsområder måtte forbedres. Klubben fikk tilgang til Thaulovløkken, området som senere ble nedre torv. Her ble det spilt fotball om sommeren og gått på skøyter om vinteren.
Men jakten på en fast bane fortsatte. Aktiviteten flyttet fra sted til sted – først til en løkke ved Solisaga på Ørehavna, deretter til en slette ved Schulstocks Reperbane (i dagens Herfordsgate), før den til slutt endte på Sandløkka på Skarremyra.
Samtidig måtte spillerne lære selve spillet. Fotballreglene ble hentet inn, pugget og diskutert.
Vendepunktet kom i 1911. Da kjøpte foreningen et område på Malakoff og fikk sin egen bane – der Malakoff videregående skole ligger i dag. Banen ble opparbeidet på dugnad i løpet av åtte måneder.
Økonomien var presset etter kjøpet. En søndag samlet medlemmene seg på banen, med tom klubbkasse og behov for penger. En hatt ble plassert på bakken, og én etter én la de det de kunne oppi. Resultatet ble bedre enn forventet.
Historien sier mye om miljøet som bygget klubben: lite ressurser, men sterk vilje.
